Hvordan gjøre forbrukslånet billigere med kort nedbetalingstid

Forbrukslån er en av de dyrere låneformene vi kan velge. Likevel kan det i noen situasjoner hjelpe oss gjennomføre ting vi ellers hadde måttet vente lenge på. Da er det viktig å være klar over hvordan vi kan redusere kostnadene ved denne type lån. Det er flere faktorer som påvirker. Nedbetalingstid er en viktig faktor.

Hva er forbrukslån?

Dette er en type lån du får uten å stille sikkerhet til banken. Å stille sikkerhet betyr å gi banken pant i din eiendel, eksempelvis bolig, hytte, båt og bil. Dette medfører mindre risiko for banken, og dermed lavere rente for deg. Et lån uten sikkerhet vil altså ha en del høyere rente. Derfor kan det alltid være verdt å vurdere om det er hensiktsmessig å utvide boliglån i stedet for å ta opp et forbrukslån.

Det er mange ulike aktører som tilbyr forbrukslån. Lånebeløp varierer stort. Det kan være så lite som 5 000 kr, opp til rundt 600 000 kr. Sammenlignet med lån med sikkerhet, står du friere i hva du bruker pengene til.

Lånetilbyder gir en maksgrense for nedbetalingstid. Denne bruker å være på mellom 1-5 år. Innenfor denne perioden kan du selv velge hvor raskt du vil betale ned lånet. Mange velger maksgrensen. Dette er ikke nødvendigvis det smarteste valget.

Hva påvirker hvor dyrt lånet blir?

Det er flere faktorer ved et lån som avgjør hvor dyrt det blir. Mange fokuserer bare på rentekostnadene. I tillegg kommer gebyrkostnader. Valg du selv tar om størrelse på lånebeløp og nedbetalingstid er også avgjørende.

Rentesats på forbrukslån er generelt høye. Det betyr ikke at alle tilbydere tar samme rente. Bruker du litt tid på å sammenligne, finner du store forskjeller. Det er da mye å spare på å velge rett aktør. I tillegg til rentekostnader kommer gebyrkostnader. De fleste lånetilbydere tar et termingebyr, altså en fast sum hver termin. Den effektive renten kan bli høy alt etter størrelsen på lån og gebyr.

Lånebeløp vil også påvirke totalkostnad og effektiv rente for lånet. Et stort lån betyr større renteutgifter. I tillegg bør størrelse på lån påvirke ditt valg i forhold til nedbetalingstid.

Nedbetalingstid

Nedbetalingstiden på et forbrukslån er allerede mye kortere enn et boliglån. Etter at du har søkt om lån får du det endelige tilbudet fra banken. I tillegg til rentesats, blir du her informert om hvilken nedbetalingstid du får.

Generelt sett, er det slik at et lån blir dyrere desto lengre du har det. Du betaler rente over en lengre periode. Dette betyr at kostnadene totalt sett blir større. Du må også betale gebyrerover en lengre periode. Selv om dette ikke er en stor sum, kan det lett bli 600 kr i året. Dette kunne du ellers brukt på noe annet.

Fristelsen med en lengre nedbetalingstid er at kostnadene hver måned blir mindre. Dette gir bedre rom i økonomien, men prisen er et langt dyrere lån. En rimelig rente hjelper bare delvis. Betaler du den lengre enn nødvendig, er det mange penger ut av vinduet.

La oss se på et eksempel der du tar opp et lån på 70 000 kr: Nominell rente på 10 %, er 50 kr per måned. For enkelhets skyld tar vi ikke med etableringsgebyr.

Velger du nedbetalingstid på 2 år blir totalkostnad på lånet, inkludert rente og gebyr, rundt 8 500 kr. Den månedlige kostnaden inkludert avdrag blir noe over 3 000 kr.

Velger du nedbetalingstid på 5 år må du ut med totalt over 20 000 kr i rente og gebyrer for samme lånet. Dette er en forskjell på 12 000 kr. Den månedlige kostnaden blir under 2 000 kr første året.

Som vi ser, er det stor forskjell på hvor mye et lån vil koste. Størrelse på lånesum er selvsagt viktig. Et lån på 8 000 kr vil naturligvis ha en mye kortere nedbetalingstid enn et lån på 500 000 kr.

Generelt vil det lønne seg betale lånet så raskt du kan. Er rentene til lånet store, lønner det seg enda mer. Et lån på 8 000 kr, med samme betingelser som forrige eksempel, vil ha en høy effektiv rente. Da gir det ikke mening å bruke ett år på å betale det ned.

Totalkostnad eller månedskostnad

Når du velger nedbetalingstid, så blir det en balanse mellom totalkostnad og månedskostnad. Kortere nedbetalingstid gir lavere totalkostnad, men større månedskostnad. Det omvendte gjelder for lengre nedbetalingstid.

Det er selvsagt opp til deg som forbruker hva du velger å prioritere. Noen er villig til å betale mer, for å ha større rom i månedsbudsjettet. Dersom din prioritet er billigst mulig lån derimot, bør du vurdere nedbetalingstid på lik linje med rentesats. Klarer du å finne rom i budsjettet, får du et billigere lån ved å betale det raskt.

Pass på at du ikke går inn i en avtale du ikke greier å holde. Vær streng, men realistisk, når du bestemmer nedbetalingstid. Du kan alltids betale inn ekstra om du har mulighet til dette.

Oppsummert

Nedbetalingstid er en viktig faktor for hvor dyrt lånet blir. Desto raskere du betaler det ned, desto billigere blir lånet totalt.